Å gi vaginaen din et kallenavn kan ha en «usannsynlig bivirkning» for helsen din

Hva kaller du vaginaen din? mus, fitte, høna... — listen fortsetter. Skuespiller Jameela Jamil avslørte nylig at hun selv er fan av kallenavnet «mus».

Hver sin smak, tenker jeg. Uansett, i det meste av tenårene virket det som om samfunnet omtalte vaginaen med omtrent alt, bortsett fra det kallenavnet.

Først begynte vi med barnslige kjælenavn, og etter hvert som vi ble eldre, ble vi eksponert for nye benevnelser, noen ganger med mørke konnotasjoner eller skadelige stereotypier. Og noen av dem blir, enten vi liker det eller ikke, værende hos oss når vi blir voksne.

Men det virkelige spørsmålet er: Er kallenavnet vi gir vaginaen vår bare et tilfeldig språklig valg, eller ligger det et dypere budskap bak som vi bør avdekke? Heldigvis har et team med akademikere gjort jobben for oss.

Hvorfor er det viktig hva jeg kaller vaginaen min?

I flere tiår har akademikere hevdet at navnene vi bruker på kjønnsorganene våre har langt mer å gjøre med brede kjønnsstrukturer og sosiale hierarkier enn med personlige preferanser.

Og i oktober 2025 tok en gruppe forskere denne tanken ti skritt videre med publiseringen av en rapport med tittelen: «Vagina, Pussy, Vulva, Vag: Navnene kvinner gir kjønnsorganene sine er på ulike måter knyttet til seksuelle og helsemessige utfall.»

Studien, som samlet inn data fra 475 kvinner i USA, fra ulike aldersgrupper, identifiserte ni kategorier av benevnelser for kjønnsorganene:

anatomiske (vulva, vagina)
vulgære (mus, fitte)
lekne/barnslige (tiss, musa)
eufemismer (der nede, private deler)
kjønnsidentitet (hun, jenta)
klitoris (alle termer knyttet til klitoris)
spiselige (kjeks, bolle, muffin, plomme)
natur (venus, blomst)
beholder (hull, åpning)

Disse ulike typene navn ble deretter brukt for å prøve å forstå kvinners oppfatning av saker som genitalt selvbilde (GSI), seksuell nytelse og genital helse. Teamet undersøkte også hvordan både seksuelle og ikke-seksuelle kontekster spiller en rolle i hvordan disse kvinnene vurderer ulike navn.

Hvilket kallenavn bruker du på dine egne kjønnsorganer, og hvorfor? Kommenter nå

Vi snakket med en av forfatterne av artikkelen, Tanja Oschatz, en doktorgradsstipendiat i sosialpsykologi og seksualvitenskap, for å diskutere funnene. Ifølge Tanja var en av de viktigste konklusjonene at det er viktig å unngå lekne/barnslige termer som «tiss».

Denne typen navn ble brukt av rundt 15 % av deltakerne. Kvinnene som valgte disse begrepene, rapporterte generelt flere negative følelser om kjønnsorganene sine. «Jeg tror lekne eller barnslige termer kan fremkalle en spesielt sterk assosiasjon til skam, forlegenhet eller emosjonell distanse,» forklarer Tanja.

«Dette er ofte begreper folk først kommer i kontakt med i barndommen, når kjønnsorganer blir betraktet som noe ubehagelig, hemmelig eller tabubelagt. Som et resultat kan slikt språkbruk signalisere umodenhet eller ubehag snarere enn normalitet eller aksept.»

Bruken av disse lekne begrepene ble også knyttet til en lavere oppfatning av gleden en partner opplever ved oralsex, større sannsynlighet for bruk av vaginale renseprodukter og større interesse for labiaplastikk.

Eufemismer kan også være et speilbilde av et negativt selvbilde

Eufemismer er assosiert med skam. Akkurat som barnslige eller lekne kallenavn, er eufemismer som «der nede» eller «intime deler» fortsatt enormt populære blant voksne kvinner.

Omtrent en tredjedel av deltakerne i Tanjas studie brukte denne typen begreper for å beskrive kjønnsorganene sine, noe som tyder på en vedvarende skam rundt kvinnelige kjønnsorganer.

En interessant sammenligning er hvordan, selv om det finnes tilsvarende eufemismer for mannlige kjønnsorganer (som «utstyr»), har patriarkalske strukturer sørget for at kvinnelige kjønnsorganer i mye større kulturell skala omtales med eufemismer. Dette henger sammen med samfunnets historiske forsøk på å bagatellisere kvinnekroppen og frata den verdi.