I dag har Simone en samtale med sexcoach Irma...

Som sexcoach får jeg ofte spørsmål som: "Jeg har lyst til å prøve dette. Hvordan kan jeg snakke med partneren min om det og overtale ham eller henne til å prøve det også?"

En trekant, det har du sikkert snakket med en god venn eller venninne om, men med partneren din? Eller hvis du vil prøve ut en bestemt fetisj eller kink, eller til og med bare en ny seksuell handling, som analsex.

Det kan føles veldig skummelt og sårbart å dele et nytt seksuelt ønske. Hva om partneren din ler av deg? Hva om han eller hun tror du er et dårlig menneske fordi du vil dette? Hva om han eller hun aldri kan se på deg på samme måte igjen?

Kulturen vår – og mange kulturer verden over – legger så mye skam på seksualitet. Alle forventes å være "normale", noe som betyr at de vil ha visse ting og synes at andre ting er skitne og unaturlige. Sannheten, som alle som har fordypet seg i seksualitet kan fortelle deg, er at det finnes et enormt spekter av "normale" seksuelle preferanser.

Så lenge den seksuelle handlingen ikke krenker noens samtykke, er det ingenting galt eller perverst med seksuelle ønsker som avviker fra det snevre spekteret av hva som anses som "normalt" i et gitt samfunn – og de forekommer mye oftere enn de fleste tror.

Friheten til å utforske og uttrykke vår seksuelle interesse er vel ikke egentlig så veldig fremmed? Hele ideen om at du kunne være et "dårlig" menneske fordi du har et seksuelt ønske, strider mot det vi vet er sant: at seksualitet og lyst ikke passer inn i samfunnets undertrykkende og snevre ideer. Du fortjener derfor ikke de dommene.

Vi prioriterer samtykke, noe som betyr at vi ikke må overskride noens seksuelle grenser. Altfor ofte har jeg sett hvordan den ene partneren tvinger den andre til å prøve noe de ikke vil. Det er seksuelt press, og det er ikke greit.

Så, når vi går inn i en samtale om en ny interesse, må vi finne en delikat balanse mellom å anerkjenne vår rett til å ha de ønskene vi har, og å gi nok rom til at partneren vår kan uttrykke sine egne følelser og ønsker om dette. Deretter må vi samarbeide for å finne den beste løsningen for oss begge.

Det er en stor oppgave, men her er noen trinn som kan hjelpe.

1. Føl deg komfortabel med dine ønsker

Før du i det hele tatt begynner en samtale med partneren din, må du føle deg komfortabel med ønsket du har. Ellers går du inn i samtalen med et behov for deres godkjennelse eller bekreftelse på at det er greit at du vil dette. Det er en urettferdig byrde for noen som kanskje ikke en gang har tenkt på det før du tar det opp! Og du må vite at følelsene dine er gyldige, uansett hvordan partneren din reagerer. Finn derfor først kilder til bekreftelse for deg selv. BDSM og polyamori har store nettsamfunn hvor du kan lese historier fra mennesker hvis forhold og selvbilde har forbedret seg enormt. For enhver spesifikk seksuell handling eller sexleketøy kan du sikkert finne artikler på nettet fra folk som elsker det (du vil sannsynligvis også finne artikler fra folk som hater det – ingenting er for alle!). Det er også viktig å se innover. Tror du at dette er bra for deg? Blir du glad når du tenker på det? De følelsene er gyldige! Du har rett til å forfølge et sexliv som gir deg tilfredsstillelse, selv om andre ikke forstår det. Lim det gjerne på speilet ditt, hvis du vil. I en verden som prøver å skamme oss for ethvert avvik fra seksuelle "normer" (selv om mange av disse seksuelle normene er ganske skadelige og i strid med samtykke), er det viktig å gjenta dette. Du har rett til å leve et sexliv som gir deg tilfredsstillelse.

2. Aksepter at de også kan ha andre ønsker, og kanskje ikke dine

Her er baksiden av bekreftelsen jeg nettopp ga: partneren din er ikke forpliktet til å imøtekomme dine ønsker. De har også rett til et sunt og tilfredsstillende sexliv, og noen ganger vil deres ønsker være veldig forskjellige fra dine. Noen ganger, når vi finner noe som gir oss virkelig tilfredsstillelse, blir vi nesten evangeliske over det. "Hvis bare flere visste!", tenker vi. "Hvis bare flere så hvor fantastisk dette er, ville de vært så mye lykkeligere!" Det er veldig naturlig å gå fra "Dette er dårlig, ingen burde gjøre dette" til "Dette er fantastisk, alle burde gjøre dette!" Det er mye vanskeligere å holde seg til vår egen erfaring, å si: "Dette er fantastisk for meg. Jeg burde gjøre dette."

Du vet ikke hvordan andre vil tenke om det.

Dette gjelder selv for ting som regnes som "normale". Noen liker ikke oralsex. Noen oppdager at det å gifte seg og slå seg til ro ikke passer for dem. Ingenting passer for alle. Du trenger ikke finne ut hva partneren din synes om dette ønsket, om det er bra for ham eller henne. Det er deres jobb, og det vet de kanskje først etter at de har tenkt over det. Din eneste jobb er å gi dem rommet og informasjonen de trenger for å finne ut av det selv.

3. Anerkjenn eventuelle ulikheter som kan skape en maktubalanse

I en ideell verden ville vi kunnet snakke med partnerne våre om våre ønsker og behov og stole på at de står like sterkt opp for sine egne ønsker og behov.

Dessverre er dette ikke en ideell verden. Sosiale ulikheter betyr at den ene partneren ofte føler at de har mindre makt i forholdet, inkludert mindre frihet til å si "nei" til noe de egentlig ikke vil. Kvinner som dater menn, har for eksempel ofte følelsen av at de ikke har rett til å si "nei", på grunn av måten de er oppdratt på. Kvinner er sosialisert til å imøtekomme behovene og ønskene til menn. Partnerne deres må mer bevisst skape rom der de kan uttrykke følelsene sine. Rasemessig ulikhet, psykiske lidelser, fysiske funksjonsnedsettelser, biseksualitet og inntektsulikhet kan også skape maktforskjeller i en samtale om endringer i forholdet eller sexlivet deres.

Det siste du vil, er at partneren din samtykker til noe, ikke fordi han eller hun vil, men fordi han eller hun føler at de ikke kan si "nei", eller fordi de ikke har råd til å miste din støtte. Denne samtalen må handle om å samarbeide for å oppfylle begge sine ønsker, ikke om at en av dere bruker sin makt til å få den andre til å gå med på noe.

4. Snakk om de omkringliggende ønskene, ikke bare om selve ønsket

Jeg tror ikke at alle seksuelle ønsker har en stor psykologisk hemmelig mening bak seg. Jeg tror imidlertid at i mange tilfeller ligner et spesifikt seksuelt ønske – for eksempel ønsket om å prøve gruppesex, eller bondage, eller å installere en sexhuske – mer på en stim fisk enn på én hval.

Hva betyr det?

En stim fisk beveger seg som én større organisme, men består av en gruppe individuelle fisker. Et seksuelt ønske kan også bestå av en rekke individuelle ønsker som for deg kommer sammen i ett brennende ønske.

For eksempel, for én person kan ønsket om å prøve gruppesex bestå av: en lavterskelmulighet til å oppleve kontakt med noen av samme kjønn, opphisselse ved tanken på å se og bli sett under sex, behovet for å føle seg seksuelt eventyrlysten etter år med rutine, og tiltrekningen ved hvor kult det ville høres ut å fortelle venner at de har gjort det.

For en annen person kan ønskene som former en interesse for gruppesex være helt annerledes. Motviljen mot en bestemt seksuell handling kan også bestå av en rekke individuelle ønsker. La oss si at partneren din umiddelbart er avvisende til ideen om gruppesex. For ham eller henne kan det bety: Prestasjonsangst, manglende glede ved sex med nye mennesker, og frykten for at dette bare er et skritt på veien mot et samlivsbrudd. Når du fokuserer på det store ønsket – stimen med fisk som helhet – havner du sannsynligvis i en blindgate med "Jeg vil ha dette"/"Jeg vil ikke ha dette". Hvis dere kan snakke om behovene, ønskene og lengslene bak hverandres følelser, vil dere forstå hverandre bedre og sammen kunne finne en løsning som møter begge sine behov.

5. Reager på deres 'ja'

Du har startet samtalen og partneren din har sagt 'ja'! Kanskje de i det skjulte har fantasert om det en stund... eller kanskje de ikke er sikre på om de vil like det, men de vil gjerne prøve. Dette er det ideelle resultatet av samtalen, men det betyr ikke at samtalen er over! Sørg for at kommunikasjonskanalene forblir åpne mens dere utforsker mulighetene.

Forventninger er ikke virkelighet, og det kan hende at en av dere eller begge oppdager at denne nye seksuelle aktiviteten ikke er noe for dere. Det hender faktisk at Jamie overtaler Kim til å prøve noe, og at Jamie etterpå finner ut at de ikke liker det så godt likevel, mens Kim er helt hekta og vil ha mer! Enten du er den som foreslo ideen eller den som har sagt 'ja', er det helt greit. Hvis følelsene dine endrer seg etter at du har prøvd det. Kanskje du har oppdaget at det er opphissende i fantasien, men ikke så fantastisk i virkeligheten. Eller kanskje du må prøve en annen tilnærming, andre omstendigheter.

Det er ikke farlig å ha andre følelser enn du forventet, eller å måtte diskutere ting på nytt eller gjøre justeringer. Det skjer hele tiden. Det kan hjelpe å snakke med andre som har opplevd det samme: "Vårt første forsøk på polyamori var en katastrofe" eller "Den sexhusken vi kjøpte var så ukomfortabel" er historier som mange kjenner seg igjen i.

Uansett hva som skjer, vær fleksibel og lytt til hverandre, og ha det sexy gøy sammen!

6. Reager på deres 'nei'

Selv om du allerede har forberedt deg på det, kan partneren din si 'nei'.

Et 'nei' kan bety alt fra 'nei, aldri' til 'jeg vet ikke om jeg vil prøve det'. Alt som ikke er et 'ja', bør du, i hvert fall foreløpig, betrakte som et 'nei'. Du kan alltid spørre om de ombestemmer seg, eller spørre om det er greit å ta det opp igjen om seks måneder og se hva de synes da. Samtalen slutter imidlertid ikke med et 'nei'! Forhåpentligvis har de sagt 'nei' uten å dømme deg eller skamme deg for ønskene dine, og har du reagert på det uten å gi dem dårlig samvittighet eller legge press på dem. Hvis ikke, er det sannsynligvis lurt å ta et skritt tilbake først og jobbe med de problemene før du tar opp samtalen om sex igjen. Hvis du prøver å føre den med skam, skyldfølelse, press og fordømmelse som rettesnor, kan det skape alvorlig smerte og avstand i stedet for å bringe dere nærmere hverandre.

Hvis dere er i stand til å kommunisere med gjensidig respekt, er det første spørsmålet du kan stille deg selv om det finnes kompromisser som fungerer for dere begge. Gå tilbake til punkt 4 og diskuter hva dere begge vil på det seksuelle området. Mange partnere finner en kompromissløsning som de begge blir oppriktig glade for. Noen ganger finnes det imidlertid ingen kompromissmulighet – ønskene deres er for forskjellige. Hvis dette er noe du ville prøve, men som ikke er essensielt for deg, så er det slutten på historien. Så lenge de seksuelle behovene dine generelt blir tilfredsstilt, er det å ikke kunne prøve ut noe du hadde lyst til, et av de kompromissene i et forhold som vi alle av og til må leve med.

Hvis du har kommet til konklusjonen at du må forfølge denne seksuelle interessen for å være seksuelt tilfredsstilt, må du kanskje avslutte eller omstrukturere forholdet. Ideen om å avslutte et forhold på grunn av seksuell inkompatibilitet er skummel og bringer med seg sin egen type stigma. Mange venner og familie vil gi personen som dro skylden, fordi de seksuelle behovene deres ikke ble tilfredsstilt.

Personlig tror jeg at det er sunnere å gå fra hverandre enn å være frustrert og utilfredsstilt i årevis. Så hvis det å gi slipp på dette ønsket føles slik, er et brudd kanskje verdt å vurdere. Å åpne opp forholdet eller å beholde et platonisk forhold (vanligvis, men ikke alltid, slik at dere kan fortsette å oppdra barn sammen) er alternativer som ikke innebærer et fullstendig brudd og som for noen par med seksuell inkompatibilitet fungerer veldig bra.

Tilbake til punkt 3: hvis partneren din er økonomisk eller på andre fysiske måter avhengig av deg, må du prøve å finne ut hvordan du kan fortsette å støtte ham eller henne eller hjelpe ham eller henne med å finne andre kilder til støtte. Ellers kan han eller hun gi etter og gå med på det du vil, fordi han eller hun føler seg maktesløs og redd – og det er ikke det dere begge vil. Det vil sannsynligvis ta litt tid – uker, måneder, noen ganger år – å finne løsningen som er best for dere begge.

Å være respektfull og snill med hverandre er den beste måten å garantere en god avslutning, selv om den avslutningen er et brudd. Husk at motstridende seksuelle ønsker ikke betyr at en av dere gjør noe feil.

***

Note fra Simone: i en verden som forteller oss at ønskene våre er skammelige, er det modig å kreve vår rett til å føle det vi føler. Å åpne seg og dele ønskene sine med partneren er enda modigere!

Hvis begge partnere tilnærmer seg det med gjensidig respekt, kan ærligheten og sårbarheten i en slik samtale være fantastisk for forholdet deres – uansett hva som skjer.

Hvis denne artikkelen har hjulpet deg, kan du til og med starte samtalen ved å be partneren din lese den, slik at dere begge er på samme linje.

Uansett om ønskene deres stemmer overens eller er helt forskjellige, kan dere snakke sammen om det uten å skape skam eller skyldfølelse hos noen av dere. I stedet kan dere jobbe som et team for et sexliv som gjør dere begge lykkelige og bringer dere nærmere hverandre – og det er det sex i et forhold handler om!