Is det å ha mye sex i tjueårene et tegn på usikkerhet?

6 grunner til å gjøre opp med myten om at kvinner som har mye sex er 'usikre'.

Nylig satt jeg og pratet med venninnen min Fiona, som nettopp hadde lest den nye boken til Peggy Orenstein, Girls & Sex.

Girls & Sex utforsker unge kvinners erfaringer med sex i en kultur som rett og slett ser på kvinnelig seksualitet som et middel for å få mannlig godkjennelse – og det hadde gjort Fiona ganske opprørt.

Fiona har tre barn. Den eldste, Kim, har nettopp fylt 20. Etter å ha lest boken var Fiona overbevist om at datteren var i ferd med å oppleve de utilfredsstillende one-night-standene som Orenstein beskriver.

"Det er så skremmende å tenke på at hun skal begynne på universitetet og oppleve slike forferdelige situasjoner med gutter, bare for å føle seg bedre med seg selv," sa hun.

Jeg prøvde å berolige henne. Men jeg følte også et behov for å påpeke overfor Fiona at selv om Orensteins bok tar opp noen svært reelle problemer, så forfaller den i enkelte henseender til det New York Times beskrev som litt klaging over tilstanden til unge kvinners seksualitet.

Faktisk, jo mer jeg tenkte på det, jo mindre overbevist var jeg om at Kim automatisk hadde havnet på denne stien. Hvilke bevis hadde vi for at hun kunne havne i denne fellen? Jeg mener, dette var en jente som som førsteårsstudent hadde tilbrakt et semester i utlandet, spilt på et reisende fotballag og hatt en nær vennegjeng.

Hvorfor skulle vi anta at hun hadde dyptliggende usikkerhet – eller at eventuell usikkerhet hun måtte ha, på en eller annen måte ville føre til utilfredsstillende, promiskuøs sex?

Det er ikke slik at Fionas bekymringer ikke var berettigede. Det er definitivt problemer med 'hook-up'-kulturen, og det er bra at en mor bekymrer seg for datterens seksualitet. Men de var også en del av et bredere syn som plasserer drivkraften bak en ung kvinnes beslutning om å ha sex i usikkerhet og behovet for mannlig bekreftelse.

Det er delvis fordi mange feminister vet at det å håndtere presset som patriarkatet legger på unge kvinner, har ført til en epidemi av lav selvfølelse i denne gruppen.

Og delvis fordi mange feminister er svært klar over at kvinner lenge ikke bare har hatt å gjøre med seksuell ulikhet, men også med seksuell vold. Vi har ligget i front når det gjelder å rette oppmerksomheten mot disse problemene og arbeide for å utrydde dem.

Og siden dette arbeidet er langt fra ferdig, går vi noen ganger i fellen med å anvende vår kunnskap om større, globale problemer på individers atferd, selv om det ikke stemmer helt. Selv om usikkerhet faktisk spiller en rolle i noen unge kvinners seksuelle valg, er det absolutt ikke en universell drivkraft.

Fortsatt ikke overbevist? Her er seks grunner til at vi må utfordre ideen om at usikkerhet er hovedårsaken til at unge kvinner har sex med flere partnere.

1. Å opphøye usikkerhet er bare en annen måte å kontrollere kvinnelig seksualitet på

Det er ingen hemmelighet at utallige samfunn gjennom historien har forsøkt å kontrollere kvinnelig seksualitet. Og ingen steder er det tydeligere enn når det kommer til antall sexpartnere en kvinne har.

Evolusjonspsykologer har foreslått teorien om at dette stammet fra farskapsskepsis. Men uansett hva den opprinnelige årsaken var, blir konsekvensene av denne modellen fortsatt sterkt følt av utallige moderne kvinner.

I dag, når vi peker på usikkerhet som den forventede forklaringen på en ung kvinnes valg om å ha flere sexpartnere, fortsetter vi det historiske mønsteret med å nekte kvinner muligheten til å uttrykke seksualiteten sin på en legitim måte, utover et (vanligvis heteroseksuelt) monogamt forhold.

Og selv om antagelsen om at en ung kvinne kan bli drevet til 'promiskuitet' av usikkerhet kanskje ikke virker så ondsinnet som mange andre forklaringer, er den fortsatt skadelig.

Det er fordi det å standardmessig anta usikkerhet forsterker den seksuelle status quo – selv hos frigjorte kvinner som kanskje ikke påvirkes av skambelagte budskap.

Mange vet at feminister ikke alltid er enige når det kommer til sex. Det har lenge vært uenigheter om spørsmål som pornografi og sexindustrien.

Men måtene vi noen ganger ubevisst bidrar til kontrollen over unge kvinners seksualitet er ofte mer nyanserte enn man skulle tro. Og det er nødvendig at vi legger merke til dette og tar tak i det.

2. Å anta usikkerhet plasserer en ung kvinnes seksualitet i forhold til en annen (vanligvis mannlig) person

Konklusjonen om at unge kvinner som har mye sex, primært er motivert av usikkerhet, innebærer at andres godkjennelse er en avgjørende faktor for ens selvbilde.

Men for mange mennesker er ikke selvrespekt og selvaksept utelukkende avhengig av ekstern godkjennelse.

Siden amerikanske kvinner imidlertid stadig blir bombardert med budskapet om at deres verdi som person er direkte knyttet til hvor attraktive menn finner dem, er det ikke overraskende at så mange trekker denne konklusjonen.

Som Jarune Uwujaren skriver på dette nettstedet: "Det som tiltrekker oppmerksomhet er nettopp det..."

Måten heteroseksuelle menn blir fremstilt på, bestemmer i stor grad hva du ser i media, og det du ser i media, påvirker folks oppfatning av kvinners verdi og attraktivitet. Problemet med sexy, oppmerksomhetssøkende fotoshoots og den offentlige reaksjonen på dem, er ikke at enkelte kvinner tar individuelle beslutninger.”

Selv om vi definitivt bør kritisere systemer, skjer det ofte at vi kritiserer individer for deres valg.

Og dette fører til at vi antar at hovedårsaken til at en ung kvinne har sex, er for å behage en annen (antatt mannlig) og slik oppnå vedkommendes godkjennelse.

Som et resultat blir kvinner nektet muligheten til å uttrykke sin egen seksuelle autonomi – noe generasjoner av feminister har kjempet for.

3. Å skyve bort usikkerhet er et eksempel på velvillig sexisme

Selv om noen unge kvinner har sex for å styrke selvtilliten, er det å bruke denne standardforklaringen en form for velvillig sexisme.

Velvillig sexisme er fenomenet der diskriminering pakkes inn i positive vendinger, ofte under dekke av beskyttelse eller omsorg for kvinner. Det forekommer mange steder og opprettholdes av mange mennesker, til og med enkelte feminister.

Et slikt syn skisserer en situasjon der sex stammer fra et fundamentalt problem som må løses. Og når det problemet er løst, skulle det følge at behovet for mye sex også ville forsvinne.

Det er noe som i dette idealbildet nå bare blir sett på som noe negativt.

Selvfølgelig har mange feminister forsøkt å feire kvinners seksuelle uttrykk. Men enkelte måter dette har skjedd på de siste årene, fortjener også nærmere undersøkelse.

Oppfordringene om å stoppe sex-shaming, selv om de er prisverdige, kan for eksempel forsterke motsetningene mellom 'gode' og 'dårlige' kvinner, som feminismen nettopp prøver å demontere. En konsekvens av denne modellen kan være at hvis du ikke åpenlyst omfavner sex, blir du stemplet som pryd.

Og når disse motsetningene forsterkes, ser vi også forsterkningen av andre ideer, som for eksempel at unge kvinner er motivert til å ha sex ut fra... usikkerhet, selv mens vi håper å respektere alle kvinners seksuelle valg.

4. Forholdet mellom selvrespekt og tilfeldig sex er komplekst

Vår følelse av egenverdi og selvtillit påvirker absolutt våre seksuelle valg. Måten dette kommer til uttrykk på, varierer imidlertid fra person til person.

I én studie oppga for eksempel kvinnelige studenter med et sterkt kroppsbilde at de hadde et positivt syn på tilfeldig sex. Andre forskere har funnet en sammenheng mellom høy selvrespekt og antall partnere folk har, uavhengig av kjønn.

En nyere studie viste at tilfeldig sex for folk som føler seg seksuelt ubundne, kan styrke selvtilliten, mens det for folk som føler seg veldig hemmet, kan ha motsatt effekt.

Antagelsen om at det bare kan være én grunn til en kvinnes valg, ignorerer de utallige mulighetene som finnes.

Og når vi standardmessig går ut fra ideen om at en ung kvinne Vi tenker ofte at en kvinne har mye sex rett og slett fordi hun er usikker, men vi ignorerer det faktum at hun også kan gjøre det fordi hun føler seg selvsikker, føler tiltrekning til et bredt spekter av mennesker, eller rett og slett ikke føler seg bundet av tradisjonelle konvensjoner om hva som er seksuelt passende for kvinner.

Flere og flere kvinner snakker åpenlyst om årsakene til at de har sex, og de årsakene har ofte ingenting med usikkerhet å gjøre.

For eksempel har Corinne Fisher og Krystyna Hutchinson, programlederne for podcasten "Guys We Fucked", laget et helt show med sikte på å formidle budskapet om at, som de sier i første episode: "Det er greit å ha mye sex og være stolt av det."

Og Marrie Lobel, skribenten om sex og forhold bak nettstedet Dirtyinpublic, forklarer i en artikkel om å avkrefte myter om kvinnelig promiskuitet: "Antagelsen om at en kvinne er 'ødelagt' basert på hvordan hun velger å uttrykke seksualiteten sin, sier mer om hvordan du ser deg selv enn om hvordan hun virkelig er."

Mange av de feministiske kritikken mot 'sexpositivitet' er utrolig viktige. Jeg verdsetter for eksempel argumentet til bell hooks høyt, nemlig at fokuset på retten til å ha seksuell aktivitet kan ignorere retten til å nekte seksuell aktivitet, eller observasjonen om at ideer som stammer fra mannsdominert sexologi utilsiktet kan presenteres som feministiske standpunkter.

Men feminister kan også gå i fellen med å avfeie stemmer som taler for seksuell frigjøring som uautentiske eller villedende.