"Jeg vet ikke hvorfor eller hvordan, men siden pandemien har sexlysten min fått en skikkelig knekk. Før likte jeg sex med mannen min veldig godt, også etter at datteren vår ble født. Mange mødre opplever naturlig nok redusert lyst etter fødselen, men jeg derimot kunne ikke vente med å dele seng med mannen min. Men siden pandemien har sexlysten min sunket betraktelig.

Kanskje det er fordi vi var sammen 24/7 i nesten et år og hadde en fin, avslappet rutine, uten ukentlige datokvelder eller romantiske middager med levende lys.

Jeg skal være ærlig: Jeg kan nå fint gå måneder uten sex.

For det første handler det for meg om kvaliteten på sexen, ikke kvantiteten. Og heldigvis har mannen min og jeg fantastisk, god sex, selv om det bare skjer en gang hver par måneder, som er tilfellet nå.

Men her er det største problemet: Vi ønsker oss et barn til. Og vi har prøvd i nesten et år nå, med pauser. Noen måneder gikk det greit, andre måneder hadde jeg bare ikke lyst eller glemte å ta eggløsningstestene mine. Jeg vil ikke at det å få et barn til skal bli en tvangsprestasjon. Selvfølgelig må man planlegge for å få en baby. Men akkurat nå, mens jeg så desperat ønsker å bli gravid (og gråter hver gang jeg får mensen), er sex mentalt og fysisk utmattende.

Jeg vil ikke se på sex med mannen min, som jeg elsker av hele mitt hjerte, som en plikt. Mannen min og jeg er fortsatt dypt forelsket og ville gjort alt for hverandre. Forholdet vårt er fantastisk akkurat nå. Faktisk er vi lykkeligere enn noen gang siden vi ble sammen. Vi ler og har det gøy fra morgen til kveld. Men sexen... den er så godt som ikke-eksisterende.

Jeg vet at det er folk som mener at man ikke skal planlegge sex med partneren sin.

Men tro meg, når dere begge jobber, må handle mat, ordne husarbeid og ta vare på et travelt småbarn og to hunder, så må du gjøre alt du kan for å ha intime øyeblikk med partneren din. Og for meg betyr det planlegging. Hvis jeg planlegger dagen min slik at mannen min og jeg prøver å bli gravide, så forsvinner bekymringene mine så snart vi legger oss.

Jeg er avslappet og lykkelig, og lidenskapen er tilbake, akkurat som sexlysten min. Kanskje det er fordi jeg husker den fantastiske og lidenskapelige kvelden datteren vår ble unnfanget så godt, at jeg har lagt listen for høyt. Eller kanskje det er fordi vi må ta vare på datteren vår, og det å skape den rette «stemningen» etter en hard arbeidsdag eller en dag med barna kan være vanskelig. Jeg vet ærlig talt ikke.

Det jeg vet er at jeg ønsker meg en baby så sterkt at det gjør vondt, men de fleste dager har jeg ikke lyst.

Jeg vet, det gjør det vanskelig å i det hele tatt bli gravid. Jeg tror at hvis jeg slutter å fokusere på hvor mye jeg ønsker å bli gravid og ikke lenger ser på sex bare som noe med det målet for øye, så kan det kanskje hjelpe meg med å få lysten på sex tilbake.

For det første syntes jeg før at sex var deilig, bare for sexens egen del. Jeg tror problemet mitt er at jeg har lagt for mye vekt på hva sex betyr. Selv om jeg kan nyte selve sexen der og da, kan jeg i etterkant bare tenke: "Er jeg gravid?" Jeg tror det har lagt for mye press på meg og skapt en slags boble som det er vanskelig å komme seg ut av. Jeg burde ikke bare tenke på en baby. Jeg burde være i øyeblikket med mannen min og nyte sexen. Jeg håper at den tiden snart er tilbake".